"Vi jenter blir modne fortere enn dere gutter."
Okei.
Når jeg kommer med en skeiv kommentar til jenter som har kjæreste som er ti år eldre, mens de selv er i tenårene, pleier sånne "jenter modner fortere enn gutter, derfor er det greit"-kommentarer å være det første jeg får tilbake.
Okei.
La meg se: det har seg slik at jenter i mange tilfeller begynner på puberteten før gutter. Jenter får hår under armene før gutter, og de får mensen før gutter. Det er i seg selv greit nok. Og som resultat av dette blir de som regel ferdige med puberteten før gutter. Det er bare rettferdig.
Men altså: det at en jente er biologisk ferdigutdannet når hun er 17 år, gjør det henne sosialt likestilt med en fyr på 27? Ja, dersom vi går ut fra at fyren har under gjennomsnittlig høy IQ.
Man ER ikke ti år eldre selv om man er ferdig i puberteten. Ikke faen om man er. Hvorfor skal man da begynne å hoppe på på de som er ti år eldre? Det er, i de fleste tilfeller, idioti. Å være barn av to forskjellige generasjoner er sjeldent et godt utgangspunkt for et givende forhold.
Jeg kom på denne problemstillingen da jeg funderte over at jeg som regel interesserer meg i jevnaldrende jenter, men de interesserer seg i de som er fem til ti år eldre enn seg selv. Og igjen, de få jentene som har vært interessert i meg de siste to årene har hatt en tendens til å være sånn... femten. Jeg setter for all del pris på interessen og engasjementet, men prinsippene mine sier pent nei takk. Så fort slike ungjenter fyller seksten KUNNE jeg med loven på min side tatt en slik en hardt bakfra til begges store fornøyelse, men prinsippet er der fortsatt. I våre dager forandrer samfunnet seg i raketthastighet, og det skal færre år til mellom folk for at de skal oppfatte verden og livet på radikalt forskjellige måter enn det var i gamle dager.
Det sies også ofte at "alder er bare et tall". Ja, men kulturforskjellene er IKKE det.
Jeg har noe jeg kaller Barne-TV-testen. Om jeg kommer i hyggelig prat med en jente som er litt yngre begynner jeg gjerne å snakke om for eksempel Kalle Klovn. Om hun ikke forstår hva jeg prater om er hun for ung. Dersom jeg hadde møtt samme person tretti år senere istedet hadde det nok ikke gjort så mye, for da hadde begge levd lenge nok til å potensielt forstå de fleste referansene til kultur vi måtte slenge rundt oss. Men sånn nå i dag, når jeg og de som er yngre enn meg fortsatt er ganske unge, alt i alt, fungerer Barne-TV-testen som en glimrende pekepinn.
Jeg har vanskelig for å se for meg hvor givende et forhold med noen som har vokst opp i et annet tiår enn en selv kan være. Er ikke forhold sosial kultur? SKAL det ikke være en givende, sosial opplevelse?
Eller handler det om sex? Isåfall, hvor modent er det å bygge et forhold på sex?
Det eneste jeg kan tenke meg er svaret er at jenter vil være med noen de RESPEKTERER, men likevel ikke er faren deres.åg here gud az, jg reseptkerer jo ike guta i klasn min, di r jo fårt sat i pubereteten, så jarl-ove på 26 er dn eneste rete får mei.
Og sant, til og med JEG vil være sammen med noen jeg respekterer. Det er det det handler om. Jeg respekterer de som er yngre enn meg, men ikke på samme premisser som jeg respekterer de som er på min egen alder.
Så, det er der det virkelige problemet mitt ligger: jeg er en godt over gjennomsnitlig smart og hederlig fyr på 20, snart 21 år som definitivt kunne tenkt meg å ha nære sosiale bånd med myndige piker, men sjansene mine for at det skal se påvirkes kraftig av jenters generelle oppfatning om at de er så modne at de kun vil ha de som er adskillig mye eldre enn seg. Så, spådommen min er at jeg ikke kommer til å få kysse en jente på 20 før jeg selv er 25, men da har jeg trolig mest lyst til å kysse jenter som også er 25, men de igjen er for opptatte med å kysse fyrer som er 30. Jeg er rett og slett dømt, med mindre jeg godtar klining med 15-åringer nå og fortsetter mønsteret derfra.
Jeg vet det ikke er slik med alle. Jeg skal ikke skjære alle over én kam. Men tendensene er fortsatt stygge, og fremtidsutsiktene mine suger.
