Noen milliarder nerder.
Jeg er en nerd. Mulig du er det også.
Definisjonen av en nerd er "en person som er over gjennomsnittlig interessert i noe". Det vil si at selv sminkehorene på Blogg.no er nerder, på sitt felt. Folk flest har likevel en tendens til å bruke begrepet om mennesker med stor interesse for ting som PC, data- og TV-spill, tegneserier, fantasy og science fiction, rollespill, japansk kultur... og mye annet. Gjerne flere av dem samtidig. Og det er den typen nerd jeg skal sette i høysetet her.
Planeten består av nerder, om vi skal gå ut fra den opprinnelige definisjonen. Folk flest er mer interessert i noe spesifikt enn i andre ting, det seg være "sosialt aksepterte" ting som sport, motor, kunst, musikk, film, romaner, håndverk, sosialisering, matlaging, politikk, seksuell omgang, dyr, luftfart, universet eller noe helt annet. Her er det en uendelig katalog å liste opp fra. Men mye tyder på at planeten, i årene fremover, i økende grad vil befolkes av den mer kjente definisjonen av nerder.
Først og fremst kan man nevne at barn introduseres for dataverdenen stadig tidligere i livet. Dette er et resultat av at dataverdenen integreres mer og mer i samfunnet. Man klarer seg ikke uten datamaskin og tilgang på Internett nå lenger, nærmest. Jeg har hørt eksempler om studenter som får spesifikk studieinformasjon eksklusivt via Facebook. Det å ha tilgang på Internett, og selv det å ha brukerkonto på Facebook - det er det som forventes av dagens samfunn. Det er ingen tvil om at de digitale mediene er kommet for å bli.
Så, selv om barna ikke nødvendigvis kommer i gang med studier eller Facebook i løpet av sine første leveår, introduseres de for datamaskiner og lignende på andre måter, gjennom for eksempel dataspill og nettsider myntet på barn. Innholdet er uskyldig nok, men det som er sikkert er at barna lærer hvordan de bruker datamaskinen. Jeg vil gå så langt som å si at datamaskinen om noen år, om ikke allerede den dag i dag, fyller rollen TV gjør/gjorde for bare noen år siden.
Dermed sier vi at barn blir teknisk anlagte fra starten av. Og her begynner snøballen å rulle.
Jeg ser at mine foreldre og den generasjonen der er flittige forbrukere av TV. Jeg tror dette kommer av at TV for alvor begynte å gjøre sitt inntog da de vokste opp. Og siden de har vokst opp med TV var de ikke helt fremmede for datamaskiner da de noen tiår senere begynte å bli allemannseie. Men om vi tenker en ekstra generasjon tilbake ser vi at menneskene i den kategorien gjerne har forståelse for TV, men ikke så mye av det som kom etter det. Selvsagt er det unntak, men generelt er TV en endestasjon der. Begynte de å bli for gamle til å sette seg inn i stadig mer avanserte fenomener?
Mye teknikk og mange taster er ofte avskrekkende for de som ikke er vant med det fra før av. Se på TV-spill, for eksempel. Mange ikkespillere blir overveldet av antall knapper på spillkontrollen, og holder seg derfor unna. Trenden akkurat nå er færre knapper og mer bevegelsesstyring, og det fremskynder prosessen litt ved at mange ikkespillere faktisk bringer spill inn i livene sine. Ikke i like stor grad som de som er litt mer hardcore kanskje, men de gjør det i det minste, og da kan deres barn lettere få tilgang på spill og eventuelt utvikle interesse for det.
Med andre ord, grensene viskes gradvis ut. Samfunnet kan ende opp med å bli mer helstøpt. Det utvikler seg i en forrykende fart, ja, men jeg tror forskjellene mellom generasjonene kommer til å bli like radikale fremover. Tenk for noen hundre år siden, for eksempel. Fantes uttrykket "ungdommen nå til dags" på den tiden? Jeg er for lat til å sjekke kilder, men sånn generelt har jeg inntrykk av at det ikke var like utbredt med ungdomsopprør på den tiden, og at barns oppvekst ikke var spesielt forskjellig fra foreldrenes oppvekst, og deres foreldres oppvekst igjen. Utviklingen gikk ikke fullt så fort da som den gjør nå, og de siste hundre årene har praktisk talt vært en drastisk akselerasjon hvor hver generasjon blir født til høyere hastigheter enn den forrige, og det virker som at mange voksne sliter med å henge med i svingene på hva ungdommen sysler med. Men jeg tror at det om noen generasjoner igjen ikke er sånn at de voksne sliter med å henge med, for da er alle så vante til at utviklingen går fort i alle retninger, og lettere klarer å sette seg inn i alt det nye. Og selv om teknologien blir mer avansert tror jeg ikke at brukergrensesnittene blir så mye mer avanserte enn de er nå. Godt mulig de blir helt annerledes mot hva vi klarer å forestille oss fra dagens utgangspunkt, men de skal likevel være brukervennlige, til en viss grad iallefall.
Som jeg nevnte i et tidligere innlegg om det å dele interesser med andre, så har enkelte interesseområder en tendens til å gå litt hånd i hånd. Som med den "typiske" nerden som liker tegneserier, data, rollespill og hele pakka. Og for å ikke ignorere snakkisen om genetikk fra NRK-programmet Hjernevask, så kan genene ha noe med saken å gjøre, og ikke bare miljøet man vokser opp i. Men sant, om man tenker at det å være teknisk anlagt i fremtiden blir en mer og mer ettertraktet kvalitet i jakten på en partner, vil ikke det føre til at flere og flere "typiske" nerder (som har genene på plass) formerer seg, gjerne med hverandre, og skaper flere mennesker med anlegg for "nerdete" aktiviteter? På samme måte som at "stygge" mennesker i teorien vil bli utryddet, fordi de har litt vanskeligere for å videreføre de "stygge" genene sine og det dermed til slutt vil være bare "pene" mennesker igjen. Klart, kombinasjonen av genene til to "pene" mennesker blir ikke nødvendigvis alltid et skolebokeksempel på skjønnhet hos deres barn, men teoretisk sett kan det i stor grad bli sånn i fremtiden. Begrepet "stygg" om mennesker forsvinner nok aldri da, men fremtidens "stygge" er sikkert nærmere skolebokeksemplene på skjønnhet enn nåtidens "stygge". Dette er bare teorier, selvsagt, og det er sikkert lett for mange å si at 'utseende betyr ikke noe for meg, jeg bryr meg om personligheten, og ikke noe annet!'. Men når tendensen allerede er at "typisk" attraktive mennesker får seg mer seksuell omgang enn andre sier det seg selv at de med ekstraordinær personlighet også vil være attraktive til slutt, med mindre den gode personligheten dør ut med de "stygge", noe jeg tviler på, da det allerede er mange attraktive mennesker med god personlighet, og definitivt mange mindre attraktive mennesker med forferdelig personlighet. Man fomerer seg heller med en "pen" person med dårlig personlighet enn en "stygg" person med dårlig personlighet. Og om man er for prektig til å gjøre det med en eneste en av dem, da dør man ut selv, og evolusjonen fortsetter i en "pen" retning.
Så, kombinert kan man anta at fremtidens nerder gjerne er "pene". Begrepet "nerd" oppfattes kanskje heller ikke på samme måte som i dag, siden mye tyder på at "alle" i fremtiden er "nerder". For å snu det hele på hodet kan det hende det er de mest ekstreme friluftsmenneskene som kalles nerder og har lavest sosial status, om noen år. Men det er kanskje litt i overkant, og jeg tror som sagt det blir litt mer helstøpt i fremtiden. "Alle" er nerder, men såkalt sunne interesser blir nok også ivaretatt, og med utviklingen av teknologien kan trolig mye av nerdevirksomheten flyttes ut i en friluftssetting. Tenk deg en slags blogger med en superpraktisk og enkel iPad-lignende sak som tåler allverden, og som han går på fjellet og fotograferer storslåtte 3D-bilder med og publiserer på sidene sine gjennom en superforbedret versjon av Internett som er tilgjengelig absolutt overalt. Mye av grunnen til at dagens "typiske" nerder generelt sett anses som noen sjuskete fyrer som sitter innelåst på rommet sitt hele dagen er vel at dagens mest elskverdige teknologiske produkter helst ikke bør slepes med overalt til stadighet. Slepe en stasjonær datamaskin opp en fjellskrent, liksom. Men fremtiden er portabel så vel som stasjonær, så jeg mistenker at muligheten til å ta den riktige teknologien med seg overalt på en praktisk og trygg måte kommer til å bety svært mye.
Teknologiens voksende plass i samfunnet gir de "typiske" nerdene en viktigere rolle. De "typiske" nerdene blir stadig mer attraktive, og det blir derfor enda lettere for dem å videreføre genene sine. Forskjellene fra generasjon til generasjon viskes ut, til tross for at teknologien fortsetter å utvikle seg. "Alle" vokser opp med spill, data og andre digitale verktøy som viktige aspekter av hverdagen. Til slutt består planeten av noen milliarder nerder.
Er dette utopia? Personlig synes jeg det høres spennende ut, men hva mener dere andre om dette? Formulerer jeg meg som en dust på enkelte (eller alle) områder her? Innspill ønskes. Jeg har garantert glemt noen punkter jeg tenkte på da jeg satte i gang å skrive dette også, teksten ble lengre enn først antatt, og innspill fra dere som leser kan kanskje minne meg på disse.
Jeg er dessuten en av de (få?) som har troen på menneskehetens fremtid. Kanskje naivt, men jeg trives bedre med mitt eget liv om jeg tenker at alt går fint og flott etter at jeg selv er ute av spill. Og teknologien og utviskingen av generasjonskløftene KAN jo føre til mer fred i verden, da det muligens er lettere å føre fornuftig dialog med gjensidig forståelse for hverandre. Eller det kan bli mer krig. Uansett, dette vet vi ikke. På samme måte som jeg ikke vet om alt jeg har rablet ned i hele denne teksten blir virkelighet, når alt kommer til alt. Det er bare antydninger.
Hva om tredje verdenskrig blir en skikkelig fanboykrig mellom Nintendo-, Sony- og Microsoft-fans? Det kunne jeg faktisk tenkt meg å se.
