Fraværende døgnrytme, middelaldrende menn og tegneserier.
Jeg driver med research på Anne Rimmen. Om du vet hvem hun er, pluss vet litt om meg, kan du nok forstå hvorfor. Jeg oppdager faktisk at hun er en ganske søt jente. Bredt smil. Og frisyren? Helt etter min smak. Bra at NRK-sporten har alternativer til Karen Marie Ellefsen.
Jeg har ikke sovet i natt, selv om jeg på et tidspunkt prøvde veldig hardt. En reell døgnrytme glimrer med sitt fravær akkurat nå, men det er ikke så ille. Jeg sitter uansett bare alene på en hybel i Molde for tiden, ettersom jeg skal se til hybelvertskapets kattepus mens de er på ferie, og så lenge jeg er våken i løpet av en eller annen dagligvareforretnings åpningstid så er alt helt greit for meg. Jeg kan i teorien legge meg til å sove om jeg vil snart og ikke bry meg om butikker mer for i dag, jeg har nemlig handlet allerede. Det kommer av at jeg etter det mislykkede soveforsøket bestemte meg for å kle på meg og heller ta en spasertur i morgenens stillhet og ro. Jeg kan ikke si at jeg angrer på det.
Jeg tok en fin runde blant kirkegårder og forskjellige nabolag, og spesielt nabolagene får meg til å tenke. Noen hus er riktig fine, og har flotte hager. Der jeg passerer husene betrakter jeg dem og tenker på om noe slikt er min egen fremtid. Vil jeg ende opp i et hus i et fredelig nabolag med nummer på dørkarmen og flott hage? Vil jeg ende opp i et fredelig nabolag med en kvinne ved min side og to komma fem barn foran oss? I en alder av nitten år er det for tidlig å si noe som helst sikkert om akkurat det, men jeg skal ikke legge skjul på at det var en tanke som spredde litt varme inni meg.
Min spasertur blant alle nabolagene og byggefeltene fikk meg også til å innse at det er utrolig mange boliger her, plassen er absolutt godt brukt. Som en person som har hybel nokså sentralt og ikke beveger meg så veldig mange andre steder enn sentrum har jeg ofte vanskelig for å forstå hvordan det kan være rundt tjuefem tusen innbyggere i byen, men etter en runde midt i boligområdene innser jeg at det er boliger så langt øyet kan se i alle retninger omtrent, og at det lett kan bo tusen mennesker bare i noen hundre meters omkrets. Kanskje jeg tar feil akkurat der, men nok boliger er det i det minste en del av.
Min runde ledet meg til slutt ned mot sentrum igjen, og jeg skaffet kaffe på Narvesen, grei måte å sikre våkenheten på for en stund. Jeg fikk også et nytt kaffekort, de liker jeg. Har visst et popcornkort til kinobruk også, tror jeg. Det ble en del sitting på en benk på fortauet mens jeg drakk opp kaffebegeret, og jeg tok meg tid til å betrakte forbipasserende mennesker og biler. Klokken er cirka ni på morgenen akkurat her, og det begynner å bli litt liv i byen igjen, i motsetning av hva det var da jeg først gikk ut. Jeg la merke til at de fleste som var ute på dette tidspunktet var middelaldrende- og eldre mennesker, noe som ga mening, ettersom den yngre garde som regel er mer aktive på kveldstid enn hva de som er mest voksne er, og dermed oftere sover til langt på dag, som meg selv - med unntak av i dag. Men det som forbauset meg litt var at det i veldig stor grad var mannfolk som var ute, det var nesten ingen kvinner. Noen var det, men langt under førti prosent. Jeg kom ikke frem til noe fornuftig svar på hvorfor det var så mange av dem som var menn. Til og med bilene var som regel befolket av menn, noen biler med én mann alene, og andre stappfulle av menn igjen. Har du en teori på dette?
I kjølvannet av kaffedrikkingen, fulgt av en rask handletur innom Bunnpris, havnet jeg atter en gang på hybelen, og er nå i en slags "ryddemodus", der jeg prøver å til en viss grad oppnå en viss mengde av ordentlighet her. Jeg ble avbrutt av en bloggepause, men jeg skal fortsette igjen snart. Og jeg skal fortsette med mitt tegneseriearbeid. Om du ikke vet så mye om meg kan jeg røpe at Anne Rimmen-researchen er til et tegneseriealbum som etter planen skal ha premiere på tegneseriefestivalen Raptus i Bergen i september. Grunnen til at de som vet litt om meg og i tillegg vet hvem Anne Rimmen er liksom skulle forstå at jeg skulle bruke henne i en tegneserie stammer fra tidligere verker fra min hånd, der NRK-sportens Ingerid Stenvold og Espen Graff, men SPESIELT Stenvold, har vært med en del. Nå skal jeg koke det ned til et avgjørende kapittel der jeg skal inkludere Anne Rimmen. Albumet vil involvere alle tre nevnte NRK-personligheter, og jeg legger ikke skjul på at en baktanke med dette albumet er å få NRK, om ikke flere medier, til å legge merke til min tegneserievirksomhet. Det er rett og slett et slags PR-stunt, i tillegg til at det er en ekstremt naturlig og nødvendig fortsettelse av de tidligere historiene med NRK-gjengen. Jeg er iallefall begeistret for tanken. Samtidig går jeg rundt med tanker om å lage en liten stripeserie om en fattig tegner som må passe en katt i minst to uker, uten inntektskilde, og derfor lager en serie han prøver å få på trykk i lokalavisa for å tjene litt penger. Om jeg lager den skal jeg ta den med til lokalavisa og prøve å få den på trykk der, for å tjene litt penger.
Men nå får det være nok, jeg vil prøve å rydde litt videre. Jeg orker nok ikke å rydde alt, men litt av det mest dominerende rotet kan jeg prøve å få bukt med, i det minste. Til slutt vil jeg si at dette er det første blogginnlegget mitt som virkelig føles litt meningsfylt. Håper flere enn meg ser en mening i det også.
Jeg har ikke sovet i natt, selv om jeg på et tidspunkt prøvde veldig hardt. En reell døgnrytme glimrer med sitt fravær akkurat nå, men det er ikke så ille. Jeg sitter uansett bare alene på en hybel i Molde for tiden, ettersom jeg skal se til hybelvertskapets kattepus mens de er på ferie, og så lenge jeg er våken i løpet av en eller annen dagligvareforretnings åpningstid så er alt helt greit for meg. Jeg kan i teorien legge meg til å sove om jeg vil snart og ikke bry meg om butikker mer for i dag, jeg har nemlig handlet allerede. Det kommer av at jeg etter det mislykkede soveforsøket bestemte meg for å kle på meg og heller ta en spasertur i morgenens stillhet og ro. Jeg kan ikke si at jeg angrer på det.
Jeg tok en fin runde blant kirkegårder og forskjellige nabolag, og spesielt nabolagene får meg til å tenke. Noen hus er riktig fine, og har flotte hager. Der jeg passerer husene betrakter jeg dem og tenker på om noe slikt er min egen fremtid. Vil jeg ende opp i et hus i et fredelig nabolag med nummer på dørkarmen og flott hage? Vil jeg ende opp i et fredelig nabolag med en kvinne ved min side og to komma fem barn foran oss? I en alder av nitten år er det for tidlig å si noe som helst sikkert om akkurat det, men jeg skal ikke legge skjul på at det var en tanke som spredde litt varme inni meg.
Min spasertur blant alle nabolagene og byggefeltene fikk meg også til å innse at det er utrolig mange boliger her, plassen er absolutt godt brukt. Som en person som har hybel nokså sentralt og ikke beveger meg så veldig mange andre steder enn sentrum har jeg ofte vanskelig for å forstå hvordan det kan være rundt tjuefem tusen innbyggere i byen, men etter en runde midt i boligområdene innser jeg at det er boliger så langt øyet kan se i alle retninger omtrent, og at det lett kan bo tusen mennesker bare i noen hundre meters omkrets. Kanskje jeg tar feil akkurat der, men nok boliger er det i det minste en del av.
Min runde ledet meg til slutt ned mot sentrum igjen, og jeg skaffet kaffe på Narvesen, grei måte å sikre våkenheten på for en stund. Jeg fikk også et nytt kaffekort, de liker jeg. Har visst et popcornkort til kinobruk også, tror jeg. Det ble en del sitting på en benk på fortauet mens jeg drakk opp kaffebegeret, og jeg tok meg tid til å betrakte forbipasserende mennesker og biler. Klokken er cirka ni på morgenen akkurat her, og det begynner å bli litt liv i byen igjen, i motsetning av hva det var da jeg først gikk ut. Jeg la merke til at de fleste som var ute på dette tidspunktet var middelaldrende- og eldre mennesker, noe som ga mening, ettersom den yngre garde som regel er mer aktive på kveldstid enn hva de som er mest voksne er, og dermed oftere sover til langt på dag, som meg selv - med unntak av i dag. Men det som forbauset meg litt var at det i veldig stor grad var mannfolk som var ute, det var nesten ingen kvinner. Noen var det, men langt under førti prosent. Jeg kom ikke frem til noe fornuftig svar på hvorfor det var så mange av dem som var menn. Til og med bilene var som regel befolket av menn, noen biler med én mann alene, og andre stappfulle av menn igjen. Har du en teori på dette?
I kjølvannet av kaffedrikkingen, fulgt av en rask handletur innom Bunnpris, havnet jeg atter en gang på hybelen, og er nå i en slags "ryddemodus", der jeg prøver å til en viss grad oppnå en viss mengde av ordentlighet her. Jeg ble avbrutt av en bloggepause, men jeg skal fortsette igjen snart. Og jeg skal fortsette med mitt tegneseriearbeid. Om du ikke vet så mye om meg kan jeg røpe at Anne Rimmen-researchen er til et tegneseriealbum som etter planen skal ha premiere på tegneseriefestivalen Raptus i Bergen i september. Grunnen til at de som vet litt om meg og i tillegg vet hvem Anne Rimmen er liksom skulle forstå at jeg skulle bruke henne i en tegneserie stammer fra tidligere verker fra min hånd, der NRK-sportens Ingerid Stenvold og Espen Graff, men SPESIELT Stenvold, har vært med en del. Nå skal jeg koke det ned til et avgjørende kapittel der jeg skal inkludere Anne Rimmen. Albumet vil involvere alle tre nevnte NRK-personligheter, og jeg legger ikke skjul på at en baktanke med dette albumet er å få NRK, om ikke flere medier, til å legge merke til min tegneserievirksomhet. Det er rett og slett et slags PR-stunt, i tillegg til at det er en ekstremt naturlig og nødvendig fortsettelse av de tidligere historiene med NRK-gjengen. Jeg er iallefall begeistret for tanken. Samtidig går jeg rundt med tanker om å lage en liten stripeserie om en fattig tegner som må passe en katt i minst to uker, uten inntektskilde, og derfor lager en serie han prøver å få på trykk i lokalavisa for å tjene litt penger. Om jeg lager den skal jeg ta den med til lokalavisa og prøve å få den på trykk der, for å tjene litt penger.
Men nå får det være nok, jeg vil prøve å rydde litt videre. Jeg orker nok ikke å rydde alt, men litt av det mest dominerende rotet kan jeg prøve å få bukt med, i det minste. Til slutt vil jeg si at dette er det første blogginnlegget mitt som virkelig føles litt meningsfylt. Håper flere enn meg ser en mening i det også.
Magne
29.jun.2008 kl.13:28
PoPSiCLe
29.jun.2008 kl.14:59
PoPSiCLe
29.jun.2008 kl.15:01
Eirik
29.jun.2008 kl.17:00
PoPSiCLe
29.jun.2008 kl.21:20
Eirik
29.jun.2008 kl.22:19